ARTIKKELANNONSE

Vil ivareta samiske eldre sine rettigheter

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen jobber for å ivareta samiske pasienter, brukere og eldre sine rettigheter.
A5

– Akkurat nå står en prosjektleder for vårt virtuelle team øverst på ønskelisten

Det sier Kristine Gaup Grønmo, som siden 2002 har vært leder for Utviklingssenter for den samiske befolkningen, med Karasjok som base.

– Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene for den samiske delen av befolkningen. Vi jobber for ansvarliggjøring av kommunene i samiske forvaltningsområder, slik at nasjonale satsingsområder innen eldreomsorg også gjøres tilgjengelige for samisktalende eldre med pleie- og omsorgsbehov.

 

Virtuell avdeling

Det er her velferdsteknologiske hjelpemidler kommer inn i bildet som en svært spennende ressurs.

Dette krever utvikling av de hjemmebaserte tjenestene. Når pasientene er klare til å skrives ut fra sykehus, skal de i større grad rehabiliteres i eget hjem.

– For å kunne tilby omfattende tjenester i hjemmet må kommunene ta i bruk ny kunnskap og nye løsninger, sier Grønmo, og nevner bevegelsessensorer og skjerm for kontakt med pårørende og pleiere.

– Våre eldre bor ofte på små steder, langt fra sine nærmeste. Vi skal ikke undervurdere forebygging av ensomhet på denne måten.

 

Omsorg på eget språk

Det handler om verdighet når Kristine Gaup Grønmo tar opp et tema som det å bli møtt på sitt eget språk, for eksempel i pleiesituasjoner. Å lære seg samisk i pleiesituasjoner het prosjektet, som førte til at helsepersonell fra nabolandene i nord lærte seg å snakke samisk. Dette kurset skal nå digitaliseres, slik at Karasjok kommune kan tilby ansatte over hele landet å lære «helsesamisk» via en nettbasert løsning, i tillegg til kurs.

– Vår modell er også overførbar til norskopplæring av ansatte med minoritetsbakgrunn, mener Grønmo.

 

Barn og eldre sammen

Mellom helsesenteret og omsorgsboligene i Karasjok ligger det et samisk tun. Det er et tilpasset uteområde der samiske kulturelle aktiviteter drives i samarbeid mellom grunnskole, kirke, frivillighetssentralen og andre.

– Dette er kortreist kulturoverføring, sier Grønmo, og forteller om baking, sang og håndtverksaktiviteter på tvers av generasjonene, noe som gir alle et meningsfullt innhold i hverdagen.

– Jeg ser frem til at dagaktivitet blir lovpålagt. Dette gir gjensidig glede og kunnskap og er med på å knytte bånd av forståelse mellom generasjoner. Det er et kulturverktøy som enkelt kan tas i bruk i andre deler av befolkningen også, sier Kristine Gaup Grønmo

 

Kulturveiledning

Din kultur, din måte å leve på, vil aldri bli uvesentlig. Respekten for nettopp dette mener Kristine Gaup Grønmo blant annet må komme til syne når det gjelder matkultur. Derfor har hun engasjert seg sterkt i «reinblodprosjektet», som anerkjenner at reinsdyrblod ikke bare spiller en stor og svært sentral rolle i samisk tradisjonsmat. Det er også en kulturbærer og en identitetsmarkør, og bruken er med på å overføre kulturen til neste generasjon.

– Ikke minst vil bruk av reinblod i kostholdet til samiske eldre gi en stor helsegevinst, sier Grønmo.

Gjennom utviklingssenteret jobbes det aktivt med praktisk tilrettelegging nettopp for dette.

USHTsápmi lanserer nå en «kulturveileder for arbeid med samiske pasienter og deres pårørende», som skal brukes som grunnlag for undervisning av helsepersonell i hele landet.

– Likeverdige tjenester innebærer å ivareta fysiske så vel som språklige, kulturelle og psykososiale behov – jfr. lov 1987-06-12 nr. 56, sameloven. Slike tjenester blir ikke tilgjengelige uten personell som vet hvordan man skal kunne ta tak i utfordringene, og som har legitimitet til å iverksette tiltak lokalt. Der har vi fortsatt en lang vei å gå, sier Kristine Gaup Grønmo.