Barn og unge ønsker å være mer ute i naturen

Folkehelseforeningen ble stiftet i 1998 og har som visjon å bedre miljøet og folks helse og livskvalitet. Generalsekretær Johan Lund vil at foreningen skal være brobygger mellom kunnskap og praksis.
02
Johan Lund deler inn folkehelsearbeidet i to hovedområder: helsefremmende og forebyggende tiltak. – Det å sykle er helsefremmende fordi du får frisk luft og bruker kroppen. Mens det å bruke sykkelhjem er skadeforebyggende.

2012 fikk vi folkehelseloven, som løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeid: utjevning av sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør», bærekraftig utvikling, «føre var» og medvirkning.

Folkehelsearbeidet handler om å utvikle et samfunn som fremmer befolkningens helse, trivsel og sunne levevaner, gode sosiale og miljømessige forhold, inkludering, trygghet og deltakelse. Folkehelsearbeidet skal ifølge loven også bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skader og lidelse.


Mulighet til å påvirke helsepolitikken

Johan Lund, generalsekretær i Folkehelseforeningen, erkjenner at folkehelse er et stort felt å jobbe med.

– Folkehelse omfatter svært mange ting og kan være en utfordring for oss som jobber med det. Men det er også en styrke at vi kan jobbe tverrfaglig. Nå har vi nettopp samlet 35 organisasjoner og sammen gitt innspill til folkehelsemeldingen som kommer neste år. Slik har vi mulighet til å påvirke helsepolitikken bredt.

Han deler inn folkehelsearbeidet i to hovedområder: helsefremmende og forebyggende tiltak. Helsefremmende faktorer er alt som bedrer helsen din, som sunt kosthold, trening og gode skoler. Forebyggende tiltak hindrer at sykdom og skader oppstår, og kan for eksempel være fartshumper og vaksiner. Han illustrerer forskjellen mellom de to med en sykkel.

– Sykling er helsefremmende fordi du får frisk luft og bruker kroppen. Mens det å bruke sykkelhjem er skadeforebyggende.


Arrangerer årlig folkehelsekonferanse

Folkehelseforeningen har som mål å være en brobygger mellom kunnskap og praksis, både nasjonalt og internasjonalt. Hvert år arrangeres folkehelsekonferansen.

– Folkehelsekonferansen er en viktig kanal for å nå ut med kunnskapen vår for eksempel til kommunene. I år har vi konsentrert oss om to temaer, det ene er folkehelsearbeid i møte med en digitalisert verden; det andre handler om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle, forteller Lund.

I år arrangeres konferansen «Folkehelse i en ny tid» i Bergen 16.–17 oktober i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Idrettscampus Bergen og Folkehelseinstituttet.


Glad for eldre- og folkehelseminister

Han ser flere utfordringer for folkehelsen i Norge, som at de sosiale ulikhetene og fattigdommen øker.

– Helsedepartementet jobber ikke tradisjonelt med helse, de jobber med reparasjon. Helseministrene er ofte mer offensive på folkehelsetemaer i begynnelsen, så drukner de i kravet fra sykehusene og trygdesystemet og får ikke tid til å tenke på folkehelsearbeid.

– At reparasjon, altså sykehusenes arbeid, nettopp tar så mye krefter og penger, er en av motbakkene en jobber med i folkehelsefeltet. Vi er glade for at vi nå har fått en eldre- og folkehelseminister, sier Lund.


Alle har et ansvar

En annen utfordring er at god folkehelse ikke bare er avhengig av at staten og samfunnet tar ansvar for befolkningen, men en befolkning som tar ansvar for seg selv.

– Folk kan gå i demonstrasjoner for sikrere veier eller retten til å bytte hjerte. Men de går ikke i demonstrasjoner for å love å spise sunt. Dette er et dilemma i folkehelse, sier Lund.

Det er også en filosofisk og politisk diskusjon hvor mye samfunnet skal gripe inn i privatlivet. I USA har det for eksempel vært store demonstrasjoner fordi folk ville ha seg frabedt å måtte bruke motorsykkelhjelm.

– Det tar tid å endre holdninger, men når samfunnet jobber målrettet, ser vi at det er mulig. På 70-tallet var det stor motstand mot å bruke bilbelte, nå gjør alle det. Røykeloven er et annet eksempel på vellykket holdningsendring, sier Johan Lund.

God folkehelse er ikke bare avhengig av staten og samfunnet, men også en befolkning som tar ansvar for seg selv.