Barn og unge ønsker å være mer ute i naturen

Interessen for natur og friluftsliv er økende. Grønt er ikke bare skjønt, det har også en positiv effekt både på hjernen, hjertet og humøret. Organisasjonen Norsk Friluftsliv ønsker mer friluftsliv i skolen.
03
En viktig motivasjon for unge til å søke seg ut i naturen er stillhet og ro.

Det er en økende interesse for friluftsliv. En merker det på alt fra hvor mange som publiserer bilder av aktiviteter ute i naturen i sosiale medier, til hvor moderne det er å sove i hengekøye, og at friluftsorganisasjonene får stadig flere medlemmer, sier Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv.

Norsk Friluftsliv er en fellesorganisasjon for 17 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner som representerer 940 000 nordmenn, altså rundt én av seks av oss. Den mest populære aktiviteten er turgåing, og Meland kan bekrefte at nordmenn er de mest turelskende i Norden.


Vi søker ro

Hvorfor er det slik at andelen som praktiserer friluftsliv, øker?

– Vi trenger avkobling, og vi finner noe i naturen som gjør at vi lades igjen. Vi søker roen og storheten i naturen, sier Meland.

Blant de yngste er det stadig flere som søker til natur og friluftsliv på grunn av stillhet og ro, noe Norsk Friluftsliv tolker som et behov for å komme seg bort fra skjermen. Nærmere halvparten av norske barn og ungdom ønsker å være oftere ute i naturen enn de er i dag, ifølge en undersøkelse utført av organisasjonen.

 

Naturen må med i alle fag

Norsk Friluftsliv ønsker mer friluftsliv i skolen og at naturen skal brukes som læringsarena i alle fag. Variasjon, bedre samarbeid, bedre læring, mosjon og naturopplevelser er noe av det Meland trekker frem som gunstig.

– Forskning viser at alle lærer like mye, men at de svakeste elevene lærer mer når naturen tas i bruk som læringsarena.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, understreker at dette kanskje er spesielt viktig i et folkehelseperspektiv.

– Den økte stillesittingen vi ser i samfunnet i dag, er et massivt samfunnsproblem. Hvis vi lærer barna å bruke naturen og være i daglig bevegelse fra de er små, gir vi dem et viktig grunnlag for egenaktivitet senere i livet, noe som er gull verdt for folkehelsen. Skolen er en viktig formidler både av kultur og ferdigheter– derfor er det en helt nødvendig arena å få med på laget, sier Heimdal.


Lærere trenger opplæring

På Kastellet skole i Oslo har de for eksempel en halv dag i uken der barna er ute og har forskjellige typer undervisning i friluft. Dette har de gjort siden 2004, og opplegget er så vellykket både for elever og lærere at skoleledelsen vil fortsette med ordningen.

– En av de største utfordringene er at selv om lærerne er positive, føler de seg ikke trygge på det å ta elevene med ut. De kan være bekymret for at noe skal skje, at de skal gjøre feil, og at de ikke vet hvordan undervisningen skal legges opp. Dessverre får veldig få opplæring i dette under lærerutdanningen, sier Meland.

Derfor arrangerer de i høst et pilotprosjekt bl.a. sammen med Norsk Idrettshøyskole der lærerne gis opplæring f.eks. i å være ute et døgn i friluft.


Bedre humør – bedre helse

«Å gå seg en tur» er en vanlig anbefaling å få i Norge når livet butter litt imot. Ikke bare får vi mosjon og kan glede oss over vakre skoger, vann og fjell – vi blir også i bedre humør. Det gir kort og godt bedre livskvalitet.

– I Sør-Korea har de etablert egne sykehusskoger; i Norge har vi også begynt å bruke friluftsliv i behandling. Modum Bad har gjort det lenge, sier Meland.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at alle som bor i en europeisk by, bør ha en park mindre enn 300 meter fra hjemmet. Bakgrunnen er en studie som viste at byfolk som bor i nærheten av en park, har lavere stressnivå, bedre humør og generelt bedre helse.

Forskning viser at alle lærer like mye, men at de svakeste elevene lærer mer når naturen tas i bruk som læringsarena.