Sosiale ulikheter kan reduseres

Inntektsforskjellene i Norge øker, og jo lavere inntekt, jo dårligere helse. Men både folkehelseloven og forskningssenteret CHAIN, som sosiolog Terje Andreas Eikemo leder, har som mål å redusere
sosiale ulikheter i helse.
H
– Sosiale ulikheter i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet, sier sosiologiprofessor ved NTNU Terje Eikemo.

Enten du er fisker i Finnmark, innvandrer fra Irak eller jobber på børsen i Oslo – i Norge har alle samme rett til hjelp fra helsevesenet. Men i juni ble det publisert oppsiktsvekkende forskning i Scandinavian Journal of Public Health som viste at kreftpasienter med høy utdanning får bedre behandling enn pasienter med lav utdanning. Folkehelseforeningen gir ut det anerkjente tidsskriftet, der Eikemo har redaktøransvaret.

– Sosiale ulikheter i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet, sier sosiologiprofessor ved NTNU Terje Eikemo.


Samarbeid med UNICEF

Eikemo leder forskningssenteret CHAIN – Centre for Global Health Inequalities Research. Senteret forsker på helseulikheter i verden – hvorfor de oppstår, og hva som kan gjøres for å redusere dem. Eikemo forteller om banebrytende forskning:

– For å finne ut hva som er effektivt til å redusere helseforskjeller, trenger man tiltaksforskning. Men slik forskning er ekstremt ressurskrevende, noe som har tvunget oss til å tenke nytt. Vi samarbeider derfor nå med UNICEF og andre internasjonale organisasjoner. De gjennomfører tiltak for kontinuerlig å bedre folkehelsen over hele kloden. Ved at man tar del i dette arbeidet, blir veien fra forskning til politikk og god praksis mye kortere.


Lever fem til seks år lenger

Kvinnene og mennene med lengst utdanning lever fem til seks år lenger enn de som har minst utdanning. Forskjellen mellom Oslo øst og vest er enda større – på vestkanten lever de 8,9 år lenger. De med lengre utdanning og høyere inntekt er mer fysisk aktive, spiser sunnere og er mindre deprimerte.

– Minst to mekanismer fører til større forskjeller. Den ene er den materielle: Man kan kjøpe seg alt fra bolig i et trygt og pent område, til abonnement på helsestudio, reiser, opplevelser og sunn mat. Det andre er den psykososiale. Når man ser at naboen drar på ferie og har en fleksibel og godt betalt jobb og en fin bil, er det lett å føle seg mislykket i et samfunn der alt er lagt til rette for å lykkes, sier Eikemo.


Teknologi og sosial ulikhet

På folkehelsekonferansen vil Eikemo snakke om hvorvidt teknologiske innovasjoner øker sosiale ulikheter i helse.

– Også her ser vi klare forskjeller. Det er de med lengst utdanning og høyest inntekt som best klarer å nyttiggjøre seg helseteknologi.

Når teknologien spres utover, vil den virke utjevnende på forskjeller. Men det kommer stadig ny teknologi, og de med høyere utdanning klarer mye bedre å nyttiggjøre seg den. De er også flinkere til å utnytte livstilsteknologi, som programmer og kurs på Internett som hjelper en å trene eller slutte å røyke.

Et paradoks er det også at informasjonskampanjer om helse forsterker ulikhetene, de virker best på dem med høyere utdanning.

 

Mulig å redusere sosiale ulikheter

Livet er med andre ord urettferdig. Men det går an å gjøre noe med urettferdigheten.

– Hvis vi klarer å redusere sosiale ulikheter, vil også helsen til befolkningen bli bedre, og flere kan komme i arbeid. Det vil minske byrden på helsesystemet og gagne alle, sier Eikemo.

Sammen med en gjeng andre lyse hoder i Helsedirektoratets fagråd for ulikhet i sosial helse har Eikemo i sommer publisert en rapport med 29 tiltak for å redusere sosial eulikheter. Blant tiltakene er økte bevilgninger til helsestasjonenes og barnehagenes arbeid med forebyggende og helsefremmende arbeid samt økt bruk av gradert sykemelding og tettere oppfølging av sykmeldte.

Å redusere økonomiske forskjeller ved å skjerpe progressiv beskatning, altså at de som tjener mest betaler mest skatt prosentvis, er et annet forslag. Det er også et gratis, sunt måltid til alle barn på skolen hver dag.

Hvis vi klarer å redusere sosiale ulikheter, vil også helsen til befolkningen bli bedre, og flere kan komme i arbeid.