Psykiske lidelser like vanlig som influensa

Akkurat som vi lærer hvor mange tenner vi har i munnen, og hvor mange ribbein vi har i siden, må vi lære hvor mange følelser vi har i magen og hva slags tanker vi har i hodet. Akkurat som vi lærer hvordan hjerte og lunger fungerer, må vi lære hvordan følelser, tenkning og atferd fungerer, sier psykologiprofessor Arne Holthe.
05
I begynnelsen av september hadde Østfold fylkeskommune oppstart av Tankekraft. Arne Holthe (f.v.), Gry Anette Sælid fra Folkehelseinstituttet og utvikler av Tankekraft, psykolog Trygve Børve.

Psykiske lidelser koster Norge mer enn noen annen sykdomsgruppe – mer enn alle kreftsykdommer, mer enn alle hjerte- og karlidelser. Annenhver av oss vil få minst én diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet.

– Dette høres kanskje mye ut, men tenk bare på hvor vanlig det er å få en eller annen fysisk sykdom. Depresjon er like vanlig som influensa, sier professor emeritus i helsepsykologi, Arne Holte, og kommer med et tall det er vanskelig å få begrep om.

– Psykiske lidelser koster Norge 290 milliarder hvert år.


God psykisk helse – den viktigste ressursen

Den engasjerte professoren er en av motorene for forebyggende psykisk helsearbeid i Norge. Dette er ikke noe vi kan behandle oss ut av; det må satses på forebygging, argumenter han. På kontoret sitt i Folkehelseinstituttet viser han engasjert frem deler av en 700 sider lang presentasjon om betydningen av god psykisk helse. I dag har han holdt foredrag for rådmennene i Buskerud.

Du sier psykisk helse er den viktigste ressursen vi har i landet – hvorfor?

– Jeg mener evnen til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og møte utfordringer på en god måte er grunnlaget for et godt liv. Har vi ikke god nok psykisk helse, klarer vi å ikke å utnytte alle de andre ressursene i landet, sier Holte.

 

Trenger «gym» for tanker og følelser

Holte kritiserer regjeringen for ikke å ta forebyggingsarbeidet alvorlig. I presentasjonen har han flere eksempler på forskning som viser hvor mye landet kan spare økonomisk på å begynne i tidlig alder.

London School of Economics har regnet ut at for hvert pund britene investerer i sosial og emosjonell læring i skolen for å forebygge depresjon, vil man kunne spare inn fem pund bare i løpet av to år.

– Siden 1700-tallet har vi hatt gym i skolen, altså trening i å mestre fysisk belastning. Vi lærer hvordan vi skal trene for å få bedre fysisk form, men ikke hvordan vi kan trene for å komme i bedre psykisk form, sier Holte, som ser litt opprørt ut, og konstaterer:

– Vi må likestille fysisk og psykisk belastningstrening i skolen.


Fra gode barnehager til fysisk aktivitet

Brede, befolkningsrettede tiltak som styrker barn og unges psykiske helse, er den mest effektive formen for forebygging. Forskning viser for eksempel at gode barnehager med trygge voksne har god effekt – særlig for barn fra ressurssvake familier.

– Visste du, spør Holte, at sosial og emosjonell læring i skolen både reduserer angst, depresjon og atferdsproblemer og styrker sosial atferd og positive holdninger? Og i tillegg er like effektivt som pedagogiske tiltak for å styrke elevenes skoleprestasjoner? Og virkningene er langvarige.

Han har vært engasjert i prosjektet Tankekraft i Østfold, der 170 lærere har fått psykologiopplæring. Østfold er det første fylket i landet som tar psykisk helse inn som et eget emne på videregående skole. Målet er at elevene lettere skal kunne takle hverdagsbelastninger.

Arne Holte har utviklet sju psykiske helserettigheter som han mener organisasjoner, barnehager, skoler og arbeidsplasser bør ha for å være psykisk helsefremmende:

 

  • Identitet og selvrespekt: følelsen av at du er noen, og at du er verdt noe.
  • Mening i livet: følelsen av at du er en del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg.
  • Mestring: følelsen av at du duger til noe, at det er noe du får til.
  • Tilhørighet: følelsen av at du hører hjemme et sted eller hører til hos noen.
  • Trygghet: følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd.
  • Deltakelse og involvering: følelsen av at det spiller en rolle for andre hva du gjør eller ikke gjør.
  • Fellesskap: følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som bryr seg om deg, som du vet passer på deg når det trengs. Du er ikke alene.
Vi lærer hvordan vi skal trene for å få bedre fysisk form, men ikke hvordan vi kan trene for å komme i bedre psykisk form.