Innvandrere sjeldnere innlagt på sykehus

Innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen. Men det er dobbelt så mange innvandrerkvinner som norske som rapporterer at de har dårlig hels
09
NAKMI og Nettverk for innvandrerhelse i frivillig sektor med Ragnhild Storstein Spilker (t.v.) i møte i 2017 med tidligere statssekretær Lisbeth Normann om kommunikasjonsutfordringer i helsetjenestene. Foto: Ram Gupta

14 prosent av Norges befolkning er innvandrere. Den største gruppen er polakker, deretter kommer litauere og svensker. Hvordan står det til med innvandrernes helse sammenlignet med befolkningen ellers?

– Det er mange grunner til at folk innvandrer til Norge, fra svensker som søker jobb, til syrere som flykter fra krig. Derfor er situasjonene også forskjellige, men generelt kan vi si at de har minst like god helse som befolkningen forøvrig, sier Ragnhild Storstein Spilker, styremedlem i Folkehelseforeningen. Jobben hennes som seniorrådgiver ved NAKMI, Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse, nå en del av Folkehelseinstituttet, er blant annet å forsøke å ha oversikt over forskningen på det store feltet migrasjonshelse.


Innvandring kan påvirke helse både positivt og negativt

Migrasjonshelse handler om hvordan migrasjonsprosesser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstand, sykdomsforekomster og tilgang til helsetjenester.

– Migrasjonsprosessen kan også være en belastning for helsen til mange. De som har opplevd krig og flukt er spesielt utsatt. Hvordan man blir møtt i det nye landet, og hvor godt en finner seg til rette, lærer språket, kommer seg i jobb og får et nettverk, påvirker helsen både i positiv og negativ retning, sier Storstein Spilker.

Samtidig finnes det noe som kalles «the healthy migrant effect», som kan være med på å forklare hvorfor innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn nordmenn. Teorien går ut på at de som migrerer, er ekstra ressurssterke og har god helse.


Dødeligheten øker etter flere år i Norge

Dødelighet er en av de viktigste indikatorene for helse, både på individnivå og i et folkehelseperspektiv. Innvandrere har 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen, men etter at innvandrerne har bodd i Norge i 25 år, er dødeligheten like høy som hos nordmenn, og etter 30 år er den faktisk litt høyere. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det å kartlegge ulikheter i dødelighetsmønstre viktig for å kunne forebygge uheldige forskjeller i helse eller bruk av helsetjenester.

– Det kan virke som det om hersker en oppfatning om at innvandrere er storforbrukere av helsetjenester, men deres bruk av helsetjenester er lavere enn hos befolkningen ellers, forteller Storstein Spilker.

Det er også noen sykdommer som innvandrere har færre forekomster av, for eksempel kreft.

 

KommunikasjonEN må bli bedre

NAKMI mener helsevesenet bør bli bedre til å kommunisere med folk som ikke snakker norsk flytende. Det mangler en helhetlig kommunikasjonsstrategi fra myndighetenes side, og det er lite oversatt materiale.

– Selv de som snakker norsk, vet hvor vanskelig det kan være å formidle det en ønsker i kontakt med helsevesenet. Dette blir forsterket av språkbarrierer. Helsepersonell må få bedre kunnskap om bruk av tolk og lære seg å tilpasse kommunikasjonen ut fra den enkeltes ferdigheter.

Kvinnelige innvandrere rapporterer om dårlig helse

I en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå svarte 10 prosent av innvandrerkvinner at de hadde dårlig helse, og 3 prosent at de hadde svært dårlig helse. Tilsvarende tall for norske kvinner var 5 og 1 prosent.

20 prosent av innvandrerkvinner mellom 40 og 54 år sa de hadde angst og depresjoner, mot 9 prosent hos norske kvinner. Gapet mellom norske kvinner og innvandrerkvinner øker med alder. Storstein Spilker påpeker at det må undersøkes hva som ligger bak tallene.

Diabetes type 2 er langt mer utbredt blant innvandrere enn nordmenn. Overvekt og lite fysisk aktivitet er også utbredt blant noen grupper. Tilpassede lavterskeltilbud med fysisk aktivitet og sosialt samvær kan være viktige folkehelsetiltak

– Når det gjelder innvandrerkvinner, er det også ønskelig at det forskes mer på omfanget av sosial kontroll og fysisk og psykisk vold og betydningen det har for helse, avslutter Storstein Spilker.